La Oss Ta En Idealist

I 1997 var det nesten umulig å slå på radioen uten at Jeg vil bare ha en mann strømmet ut av høyttaleren. Bandet het Unge Frustrerte Menn, vokalist var Eduardo ”Doddo” Andersen. I 2002 avgikk bandet ved en stille død, men det gjorde ikke Doddo. Han skrev bøker, laget revy, drev viseklubb, og ikke minst skrev han noe slikt som titusen blogger om Brann i Bergens Tidende.

Det eneste han ikke har gjort på denne siden av tusenårsskiftet er å lage musikk, og det er egentlig litt rart siden han var den sto bak både melodiene og tekstene til Unge Frustrerte Menn.

Nå er imidlertid Eduardo “Doddo” Andersen tilbake som musiker, dog med et annet budskap enn tidligere. Fra å synge om kjærlighetsliv, eller mangel på kjærlighetsliv, som han selv sa, er fokuset nå rettet mot samfunnsspørsmål, politikk og medmenneskelighet.

Utdrag fra anmeldelse av «La oss ta en idealist» i Bergens Tidende, 5/6.

Det enkle språket og de finurlige rimene gjør at man blir genuint overrasket og engasjert. Det er sjelden vare. Arrangementet er sobert og elegant, noe som understreker alvoret i teksten. Samtidig er det rikt på farge, nyanse og stemning; også musikalsk sett er «La oss ta en idealist» en sårbar og hjertelig låt, uten overflødige dikkedarer eller påtrengende sentimentalitet.